Hvorfor gravefri dyrking? I fjor ble det mye ugras og mye luking, og dermed også mye dugnad. Derfor vil vi i år forsøke å legge om deler av driften slik at det blir mindre arbeid. Mange har forsøkt seg på gravefri dyrking de siste årene, med hell, og fått til både bedre avling og betydelig mindre arbeid.

Hva er tanken bak gravefri dyrking?
Hovedtanken bak er at jorda og mikrolivet i jorda skal få jobbe mest mulig i fred, mens vi dyrker oppå jorda samtidig som vi holder ugraset nede. Da frigjøres all næring som før gikk til kraftig ugrasvekst til grønnsakene. Resultatet blir både bedre grønnsaker, mindre arbeid og sunnere jord. I tillegg hindrer denne driftsformen også CO2-utslipp.

Hva gjør vi helt konkret?
Rent konkret vil vi forsøke to ulike metoder.

Metode 1: Bruk av plastduk. Vi vil dyrke mer under plastdekke slik vi gjorde bl.a. med squashen i fjor. Da unngår vi mye ugras, og får store, fine planter. Noen la kanskje merke til forskjellen på grønnkålen i fjor, den med plast var betydelig større enn den uten. Og det er jo logisk at grønnsakene blir bedre når de slipper å konkurrere med alt ugraset.

Metode 2: Bruk av papp og kompost
Den andre metoden vi vil prøve er å dekke bedene over med papp, og så fylle et tykt lag med kompost oppå pappen. I komposten planter og sår vi.

Pappen holder ugraset unna, samtidig som den er porøs nok til at røttene etter hvert trenger gjennom. Noe ugras vil det kunne være de første årene, men gradvis vil jorda bli rein for det.

Denne metoden gjør også at det er enkelt å høste, og vi kan dyrke på nytt på samme sted i samme sesong; så fort noe er høstet kan nytt plantes.

Når sesongen er over tilføres et nytt lag med kompost, som så blir gjødsel for neste sesong.

Hvorfor ikke grave, spør du kanskje, vi har jo lært at jorda må spavendes for å bli lett og luftig slik at den kan såes eller plantes i. De som har arbeidet med den gravefrie formen henviser til skogen. Der gjøres det ingenting, men likevel er det frodige planter på bakken år etter år. Ved at jorda får være i fred får alle mikroorganismer, sopper, bakterier og småkryp jobbe uforstyrret. Når ei rot fra ei plante kommer ned i jorda er disse små hjelperne klare til å bidra med alt den trenger for å vokse.

Det som skjer når du pløyer eller spavender jorda er at alt blir kastet rundt og forstyrret, og det tar tid før «ro og orden» er gjenopprettet. Samtidig eksponeres jorda for luft, og det avgis CO2 til atmosfæren. Når alt er snudd på hodet må vi tilføre gjødsel for å få rask vekst. Dette er ikke nødvendig i samme grad om vi ikke graver, da er næringsstoffene i jorda intakt, og det holder med et lag kompost hver høst.
Kompost:
Det første året er vi ikke selvforsynt med kompost, så det må vi kjøpe utenfra. Men vi vil forsøke å lage et kompostanlegg i sommer slik at vi kan ta vare på alt som kan omdannes til kompost. Dermed får vi etter hvert en gård i balanse.

Vi er ikke eksperter på området, men vår gartner Pernille er meget entusiastisk og sammen vil vi forsøke å gjøre alt for å få det til. Vi gleder oss til en spennende sesong på Bamble Andelsgård!